Vingårdsbesøk: Black Dog Hill

Englandsturens første besøk gikk til Ivar’s engelske favorittprodusent: Black Dog Hill
Etter å ha syklet langs smale veier fra Ditchling kom vi frem til Wick Farm, en av de to stedene gården har vinmark. Her bli vi tatt hjertelig imot av Anja, Jim og Connor – mor, far og eldste sønn i huset. Etter en kort presentasjonsrunde åpnet de en flaske Vintage 2018 Blanc de Blancs som en velkomst før vi satte i gang med besøket.

---

---

Etter den gode starten ble vi geleidet opp på lasteplanet på en traktor, der de hadde lagt tepper på høyballer hvor vi kunne sitte å nyte den gode vinen underveis på en runde rundt vinåkeren.
Anja og Nolan fortalte litt om utfordringer med driften. De har blant annet store problemer med at fuglene spiser og hakker på druene. De ytterste 2-3 radene er mest utsatt, og de liker å si at de gir disse druene til fuglene. Andre utfordringer som de har er mye regn under blomstring, noe som gjør at blomstrene ikke utvikler seg til druer, og de får lavere avkastning. 2024 kommer til å bli et dårlig år, med lavere avkastning.

Gården ligger flott til ved foten av Ditchling Beacon, en 250 meter høy rygg som ligger mellom gården og havet, og som beskytter mot det dårligste været. Jordsmonnet er kalkholdig med mye prehistoriske fossiler, og markene ligger beskyttet av vind fra skogene rundt.

Jim kjørte trakturen rundt den vel 3000ha store marken mens vi satt og nøt hvert vårt glass med engelsk musserende vin. Når vi kom rundt stoppet vi ved et telt der det var satt opp bord og benker – klart for mer vinsmaking. Anja fant frem et stort fat med deilig røkelaks, ost og spekemat, mens Jim åpnet vin nummer to.

---

---

Vi nøt mat og vin samtidig som at samtalen fløt lett rundt bordet. Vi fikk følelsen av å være blant venner med latter, gode historier og selvsagt mye informasjon.
Anja og Jim har ikke vokst opp som bønder, og måtte derfor kjøpe jorden. I 2006 plantet de sine første vinplanter, og deres første årgang på flaske kom i 2011. Black Dog Hill lager kun vintage-viner (som en av bare 4-5 gårder i England), noe så gjør hver årgang unike, men som også gjør driften sårbar. 2012 var et veldig dårlig år, og de omtaler dette året som en «failed harvest». Som nye vinbønder med kun en årgang på markedet var de nære ved å gi opp, men tilfeldighetene (?) ville det annerledes. En dag fikk de en telefon; De hadde vunnet prisen for årets beste engelske vin! Det var denne telefonen som gjorde at de bestemte seg for å fortsette.

I vinmarken holder druene fortsatt på med veraison (når druene skifter farge), og det ser ut som om at de vil plukke druene i oktober. Det er trolig mye som ikke kommer til å bli helt modent i år, men de vet jo enda ikke hvordan kvaliteten på druene blir. Som nevnt varierer årgangene veldig mye i England. 2018 var et varmt år, og da startet de innhøstingen i slutten av september, mens de i 2020 ikke begynte før i begynnelsen av november! Året er altså veldig uforutsigbart.

Anja fant frem et fat med jordbær og nydelige hjemmelagde shortbread mens Jim åpnet er flaske sparkling rosé.

---

---

Anja har familie i både Danmark og Norge, men hun vokste opp i Sverige. Jim derimot har vokst opp i området, og etter å ha bodd i London i mange år er de tilbake i Sussex og gir sine 4 gutter en oppvekst på landet. Foreldrene til Jim er også involvert i driften. Vinmakeren Dermot Sugrue som vi har hørt om fra flere hold har bidratt siden de startet. Han er en av Englands dyktigste vinmakere og en god venn av familien.

I vinmarken sørger de for alt arbeid inkludert oppbinding og beskjæring selv, men når det er tid for plukking trenger de hjelp. Tidligere fikk de plukkere fra Romania, men etter Brexit er det nesten umulig. Nå benytter de seg av unge lokale folk, familie og venner som må trå til i markene under innhøsting. Markedet for salg består også av lokale kjente og firma der de helst selger direkte uten mellomledd, men de eksporterer også en del til Norge (merkelig nok ikke så mye til Sverige). De ser også at markedet i Japan og fjerne østen er interessert i engelsk musserende.

---

---

Vi avsluttet med en Classic Cuvee som var et av høydepunktene på hele vinturen! En vin som har fått tid til å utvikle seg i kjelleren, og som virkelig viser potensialet til English Sparkling! En kompleks vin som har masse syre, men som allikevel er balansert og behagelig. Denne viser også godt at de engelske produsentene lager sin egne stil som ikke forsøker å etterlikne Champagne. Engelsk musserende er som regel mer krisp og nøyaktig enn deres franske konkurrent, uten å bli sur eller endimensjonal.

Dette besøket var personlig og koselig! Vi satt rund bordet som gamle venner og nøt god mat og vin sammen med mor, far og sønn i familien Nolan. Vi følte også at vi fikk et ærlig bilde av hvordan det er å drive med vinproduksjon i England med sine utfordringer – og vi fikk smake fantastiske viner som viser hvorfor det er verd slitet!

Etter å ha tatt farvel – og overlevert en flaske norsk eplesider – tok vi syklene fatt på vei tilbake til hotellet. Vi hadde fått tips om en sti gjennom skogen som vi kunne benytte tilbake til Ditchling, og det ble en lett utfordrende offroad-tur i halvmørke under trærne.
Takk for besøket familien Nolan!