Heuriger og Bushenschank i Wien

Da jeg var i Wien i november tok jeg turen til Krems og besøkte Kamptal, Kremstal og Wachau. Når jeg igjen skulle til Wien tenkte jeg på å oppsøke et annet kjent vinområde i Østerrike, men så bestemte jeg meg heller for å utforske Wien’s egne vinområder og en helt spesiell kultur: Heuriger og Bushenschank

Det er slik at vinprodusenter kan selge sine produkter selv hvis de i tillegg tilbyr matservering. Dette har ført til at mange vinprodusenter har laget egne restauranter -Heuriger- der de selger mat og vin, og på sommerhalvåret finner de frem stoler og bord ut i vinåkrene der de selger mat og vin. Det er dette som er Bushenschank.

Lørdag 31. August 2024:
Jeg hadde en avtale hos Weingut Edlmoser før klokken 12. Referatet fra denne turen kan du lese om her.

Etter at jeg kom tilbake til sentrum fikk jeg med meg noen kolleger på U-bahn og buss opp til Kahlenberg – en høyde rundt 300 høydemeter på vestsiden over byen. Der gikk vi av og ruslet nedover Stadtwanderweg gjennom skogen og inn i vinmarkene. Været var ekstremt fint på denne turen med full sol og rundt 30 varmegrader.
Vi gikk til vi hørte folk som koset seg ute og fulgte lyden til den første Bushenschank som vi kom til; Feuerwehr Wagner. (Jeg var faktisk på Feuerwehr Wagner sin Heuriger for 12 år siden da jeg var i Wien første gang!) Her bestilte vi et brett med ost og spekemat som vi nøt sammen med en flaske Gemischter Satz på en benk mellom vinrankene. En deilig start på vår vandring nedover Nussberg.

Etter å ha tilfredstilt den værste sulten gikk vi videre nedover. Neste stopp var Mayer am Nussberg som er Bushenschank for Mayer am Pfarrplatz som har en Heuriger vi besøkte i desember. Dette er en stor og populær Bushenschank, og dersom vi hadde kommet litt senere ville vi nok ikke fått plass.
Vi fulgte opp med nok en tallerken med ost og spekemat, sammen med en flaske rosevin denne gangen. Både maten og vinen var nydelig, og vi satt fascinerte og så på blandingen av unge og eldre folk som satt rundt bordene. Det så ut som at det var alt fra vennegjenger til familier med flere generasjoner som var ute denne lørdagen, og de hadde til og med laget til et eget lekeområde for de yngste barna.

Den neste Bushenschank vi kom til, Wieninger am Nussberg, var veldig koselig, men her var det helt fullt! Klokka hadde passert seks på ettermiddagen, og dette var tiden for å gå ut virket det som. Solen hadde også kommet lavt på himmelen, og skyggene var lange.

Heldigvis er det kort avstand mellom vingårdene i Nussberg, så selv om vi ikke fikk plass der var det kun kort vei ned til neste stopp. Müller’s Bushenschank er et litt mindre sted. Her spurte vi et ungt par om vi kunne dele bord med dem, og det var ingen problem! Etter en stund gikk de videre, og da kom det noen gutter og satte seg ved bordet med oss.

Et lite stykke videre kom vi til en bitte liten Bushenschank som tilhørte Weingut Reimitz. Vinen her var ikke i samme klasse som vi hadde fått frem til da, men utsikten var nok den beste på hele turen! Her satt vi ved et lite bort og drakk Gemischter Sats fra små «shotglass» og nøt utsikten over Wien!

Det begynte å bli sent, og når vi kom oss avgårde fra denne stoppen var det skumring. Vi tok peiling nedover og gikk gjennom flere vinmarker frem til vi fant igjen veien. Et lite stykke nedi gata kom vi til nok en gård; «Sonnenheim, Historic Wien bar». Dette var en helt annerledes opplevelse enn de andre stedene vi hadde opplevd, og jeg fikk endelig anledning til å bestille «Ein liter liter» – noe som jeg hadde lest meg frem til på forhånd betyr 1 liter vin og 1 liter vann. Her hadde de nemlig vin på glass eller karaffel – ikke på flaske. Den eldre damen bak disken lyste opp når hun fikk bestillingen. Det er nok ikke vanlig at turister kjenner til uttrykket 🙂
Her var det forøvrig live musikk fra 2 eldre herrer som spilte piano og trekkspill, og sang gamle kjente Østerrike slagere som alle utenom oss kjente til.

Nå hadde klokka passert ni, og vi hadde fått nok vin for en dag. Heldigvis var det kun kort vei ned til bebyggelsen og en bussholdeplass, så vi kom oss relativt raskt tilbake til sentrum.
Denne lille turen gav oss en smak på hva en Bushenschank er for noe, og dagen etter planla vi tur til andre siden av elven til et område med flere Heuriger.

Søndag 1. september 2024:
Denne dagen hadde jeg avtalt vingårdsbesøk hos Weingut Christ som du kan lese om her.

Jeg hadde avtalt med kolleger at vi kunne møtes her etter at jeg var ferdig med vingårdsbesøket. Besøket tok litt lengre tid enn jeg hadde beregnet, så mine kolleger hadde gjort seg ferdig både hos Weingut Christ og den neste Heurigen. Når jeg var ferdig satt de på Heuriger Richard Lentner og de var ferdige med middagen.
Det som er litt stilig hos de tradisjonelle Heuriger er at du velger ut maten som ligger på disken bak et vindu, de skjærer opp det du ønsker, og så betaler du etter vekt! Enkelt og greit. Samtidig kan du smake på vingårdens viner etter eget ønske – enten fra glass eller flaske. Og om du foretrekker noe annet enn vin så serverer de både øl og spritz 🙂

Et lite utvalg fra Weingut Christ. Denne heuriger er innredet i moderne østerriksk stil, og fungerer mer som en tradisjonell restaurant.

Hos Richard Lentner finner du den med tradisjonelle heuriger med tradisjonelle benker og bord – og mat betalt etter vekt. Rustikt og koselig!

Dette var en flott opplevelse av et kulturfenomen som vi ikke har opplevd andre steder. Det var samlende, sosialt og ikke minst velsmakende. Så fikk vi nesten følelse av å være sporty – i hvert fall på turen ned Nussberg 🙂 Dette anbefales på det varmeste til alle som tenker å tilbringe noen dager i Wien om sommeren!