Vingårdsbesøk – Pepe Mendoza

DO Alicante skryter av å være verdens eldste vinområde, men mange av vinene herfra er laget på internasjonale druesorter. Jeg besøkte Pepe Mendoza som ønsker å ta vare på de gamle stedegne druene fra Alicante.
Pepe Mendoza Casa Agricola ligger i Lliber, Alicante, nær Benidorm. Pepe er sønn av den mer kjente Enrique Mendoza som er en av de store vinprodusentene i DO Alicante, og han begynte å jobbe hos faren i 1990 etter å ha studert vitikultur og ønologi i Valencia. I år 2000 ble han kåret til den beste unge vinmaker i Spania, og alt lå til rette for å fortsette suksessen hos Enrique Mendoza. I over 30 år jobbet han hos faren før han i 2016 startet Casa Agricola for å lage den vinen han brenner for!

I mai besøkte jeg Universo Ferris i Torrevieja. Rafa som driver Universo Ferris er venn av Pepe Mendoza, og flere av druene som Rafa har i sine viner kommer nettopp fra gården til Pepe. Det var grunnen til at jeg valgte den lange turen til Lliber for å besøke Casa Agricola denne gangen.

Casa Agricole var opprinnelig en gård som tørket rosiner av druer. Gården var plantet med lokale druetyper som Girò og Moscatel, og plantene var mellom 50 og 120 år gamle. Da de kjøpte gården bestemte de seg for å ta vare på de gamle 450 år gamle bygningene, og brukte rundt ett år på å få gjort dem i stand til bruk.

Pepe sier at det finnes kun to typer vin; Industrielt lage vin, og håndverksvin. Hos faren laget han industriell vin fra internasjonale druer som Pinot Noir og Chardonnay. Det er god vin, men de skiller seg ikke ut i markedet. Du kan ikke smake at vinen er laget i DO Alicante…
Pepe ønsker å lage vin på gamlemåten med lokale druesorter. Det sies at 70% av alle viner i verden er laget av kun 7 forskjellige druesorter, mens i Alicante er det flere stedegne druer som trives i det tørre klimaet. En av disse er druen Giró som stort sett kun finnes i Alicante (ca 28.000 planter) og på Mallorca (ca 5.000 planter).
Det er gjort arkeologiske funn som viser at det har blitt laget vin i området for 2800 år siden, noe som gjør området til det eldste vinområdet i Europa.

Problemet med internasjonale drueplanter er at de ikke er tilpasset miljøet i Alicante. De trenger mye vann for å overleve, og siden det er 7 måneder uten regn her må de vannes. Hos Casa Agricole er plantetettheten mye lavere enn på industrielle gårder (1000 planter per hektar mot opp til 14000 planter per hektar andre steder). Jorden på gården er kun 90cm dyp, noe som gjør at røttene til plantene sprer seg ut i bredden i stedet for å grave seg ned i dybden. På den måten kan plantene samle fuktigheten som kommer fra den fuktige middelhavsbrisen om natten, og det er derfor ikke behov for vanning. De driver såkalt «dry farming».
Gården drives økologisk uten noen form for kjemiske sprøytemiddel eller gjødsel. Det er heller ikke gjort noe for å hindre at dyr tar seg inn på gården, så det forsvinner en del druer til villsvin, hare og andre dyr. Et eksempel på hvordan de begrenser skadene fra skadedyr som maur, edderkopper og rotter er å drysse kanel rundt og på plantene. De bruker også vineddik og tare.
Less is more!

Veraison: Carmen viser at druene har begynt å skifte farge fra grønne til blå.

Den dyktige somalieren Carmen Núñez, som har vært med siden oppstarten av Casa Agricola, tok oss med på en spennende tur rundt i lokalene og i vinmarken og oss om historien og driften til gården.
Vingårdsbesøket startet med smaking av den første vinen «Casa Agricola Blanco» utenfor hovedbygningen.

---

---

Vi tok med glassene inn i den gamle bygningen som ble bygget for 450 år siden for å tørke druer. Her fortalte Carmen om hvordan bygningen så ut da de tok over, og om arbeidet for å restaurere bygget.
Vi fikk servert vin nummer to her inne, en vin som har ligget på Amfora. Vinen har tydelig smak av salt, noe som blant annet kommer fra saltet som vinden tar med seg fra havet.

---

Turen gikk videre opp til Carmens favorittsted der hun ofte starter dagen med en kopp kaffe. Her fortalte hun blant annet om hvordan de beskjærer plantene med en variant av «goblet pruning» som heter «four winds» der grenene vokser i fire retninger. Det er ingen oppbinding her, kun såkalt «bush vines» som vokser fritt (med beskjæring selvsagt).

Hun forklarte også litt om terrassene som du ser over alt i området. Disse var bygget av maurerne for over 500 år siden, og er satt opp for å hindre at regnet tar med seg all jord når det først regner her. Når jorden er så tørr som den er her er det lite vann som trekker ned i jorden, og når det regner mye blir det lett flom. Murene er bygget med åpninger for vannet slik at de ikke blir ødelagt av oppdemmet vann. På denne måten kontrollerer terrassene vannstømmene og fordeler vannet ut over jorden slik at den får bedre tid til å trekke ned i jorden.

Etter den korte rusleturen ble vi guidet inn i smakerommet der det var gjort klart til smaking sammen med lokal spekemat, ost, salte mandler og tørkede druer – elegant dandert til hver av oss.

---

---

---

---

Dette er en spennende vin som ble laget som et forsøk. Etter å ha tømt amforaen for Moscatel så fylte de den med Macabeo og Merseguera uten å ha vasket amforaen først. Vinen begynte å gjære med den gjæren som var igjen etter forrige runde. De vet ikke hvor stor andel av hver drue som ble tilsatt, så denne vinen kan de aldri lage igjen. Resultatet ble meget spennende! En flott struktur som gjør at den passer fint til litt kraftige retter. Det var også derfor Carmen serverte denne vinen etter rødvinene. Pepe omtaler den som en hvitvin som oppfører seg som en rødvin.

---

En deilig dessertvin som har ligget på franske eikefat og amontillado-tønner. Sherry-fatene gir en dybde som er litt sjeldent i slike dessertviner. Jeg antar at flor-preget og mandelsmaken kommer derfra.

---

Etter vinsmakingen var ferdig overrakte jeg en flaske med Apal Sølvsider til Carmen. Hun ble overrasket da jeg fortalte at norsk sider stort sett blir laget av spiseepler i stedet for siderepler. Flasken skal hun åpne sammen med Pepe, og hun ville skrive tilbake og si hva hun synes.