Riesling

24. Desember 2023: Gammelt innlegg lagt inn med ny layout.

Denne kvelden laget Ivar et opplegg som skiller seg fra det vi har hatt tidligere. 6 viner, alle 100% Riesling, med økende sødme. Vi smakte disse vinene etter hverandre (ikke to og to mot hverandre). 
Ivar vartet opp med småretter som passet til vinene i tillegg til den sedvanlige osten etterpå.

---

---

---

---

---

---

---

Konklusjonen etter denne kvelden er at Tyskland fortsatt topper tronen når det gjelder Riesling, og at Riesling kan passe utmerket til lagring.

Hos Ivar

---

Ivar hadde gjordt godt forarbeid til denne kvelden, og sendte oss denne leksen før vinsmakingen:

Sødme

Sødme gir rundhet

Sødme er det første vi registrerer etter å ha tatt en slurk av vinen. Vi kjenner det best på tungespissen. Sødmen i vin kommer fra mange sider av produksjonen. Umodne druer har lavt sukkernivå, men med sol og varme modnes druene og sukkerverdiene skyter i været. Jo høyere modning, desto høyere sukkerinnhold.

Restsukker
Sukkeret i de modne druene omdannes så til alkohol under gjæringen. Hvis gjæren virker lenge og spiser opp alt sukkeret i druemosten, kaller vi vinen for tørr. Stoppes gjæringen før alt sukkeret er gjæret ut, får vi varierende innhold av restsukker. Kategoriene er tørr, halvtørr, halvsøt eller søt, avhengig av mengden restsukker. Kategoriene brukes for å definere sukkernivå i hvitvin. Noen få rødviner har også restsukker, men når vi opplever noen rødviner som søtere enn andre er årsaken gjerne en kombinasjon av andre faktorer:

Alkohol
Alkoholen inneholder etanol og glyserol og gir oss en varm og søtlig munnfølelse, gjerne bak i ganen. I tillegg er den smaksforsterker som fremhever sødmen i vinen. En vin med høy alkohol vil altså fremstå som søtere enn en like tørr vin som har lavere alkohol.

Eik (Fat)
Lagring på eikefat gir også vin med sødmefølelse, og ny eik gir mer sødme enn gammel. Det er også forskjell på porøsiteten på eika, de myke sortene gir mer sødme enn de hardere. Amerikansk eik er kjent for å gi mye sødme, mer enn fransk, slovensk og andre.

Fruktsødme
I tillegg hører vi ofte snakk om fruktsødme, i den betydning at noen viner smaker mye av bær og frukter. Dette er vanskeligere å måle. Estere som dannes under gjæring gir aromaer som også fanges opp mens vinen er i munnen, og bidrar til slik opplevelse av slik fruktsødme.

Praktiske tester:

•La oss starte med å kjenne forskjell på en tørr og en halvtørr vin. Det finnes mange muligheter. Tyskland er det landet som har størst bredde, her finner du mange gode viner fra tørt til søtt.

◦Merk deg hvordan sødmen i den halvtørre vinen brer seg ut over tunga og gir en rund og behagelig munnfølelse, altså ikke ”kantete og hard”. Den tørre snurper mer i munnhulen og oppleves ikke som så rund. Like fullt kan fruktighet og alkohol kompensere for fraværet av sukker.

•Prøv to tørre viner som gir forskjellig sødmeopplevelse:

•Smaken av eik (vanillin, krydder) er enda mer kjent i rødvin.

◦Prøv gjerne å sette en ueiket moderne spansk vin opp mot en tradisjonell eiket Rioja. Begge er per definisjon tørre, men fremstår ikke den ene som søtere enn den andre?

Når vi hygger oss med vin er det jo helhetsinntrykket som teller mest, og sånn skal det forbli. Prøv likevel neste gang om du klarer å skille sødmefaktorene sukker, alkohol, eik og fruktsødme. Det er ingen lett oppgave, men sannsynligvis vil du oppleve at de ulike bestanddelene bidrar til å gi en såkalt rund vin.

◦Test en Chardonnay fra et kjølig område i Europa, for eksempel Chablis. Prøv den så ved siden av en Chardonnay fra den nye verden (Australia, Chile, Sør-Afrika, U.S.A). Dette er et klassisk eksempel på at det ikke bare er sukkerinnholdet i en vin som virker inn på sødmeopplevelsen. Generelt vil viner fra den nye verden ha høyere alkoholinnhold (som følge av høyere modning på druene og søtere most), og de lagres gjerne på fat, noe som gir en forsterket effekt av sødmen.

Vi har en medfødt evne til å like sødme og de fleste synes det er behagelig. Det kan likevel bli i meste laget. De aller fleste vil foretrekke at det runde og snille er balansert med andre elementer som strammer opp vinen, enten i form av syrlighet eller bitterhet.